1. Medisiner:
- Chelaterende agenter: Disse medisinene binder seg til kobber i kroppen og hjelper til med å fjerne det gjennom urinen. Vanlige chelateringsmidler som brukes for Wilson sykdom inkluderer:
- Penicillamin (Cuprimine)
- Trientine (Syprine)
- Tetratiomolybdat (tiomolybdater)
2. Sinktilskudd:
- Sink, et essensielt mineral, reduserer opptaket av kobber fra tarmene og fremmer dets eliminering fra kroppen.
- Sinkacetat eller sulfat kan foreskrives for å redusere tarmabsorpsjonen av kobber.
3. Kostholdsendringer:
- Å opprettholde et lavt kobberkosthold er avgjørende for å håndtere Wilsons sykdom.
- Mat med mye kobber, som lever, skalldyr, nøtter, frø og kakaoprodukter, bør begrenses.
– Kostholdseksperter kan gi veiledning om å lage et balansert og kobberkontrollert kosthold.
4. Levertransplantasjon:
- I tilfeller der Wilsons sykdom har forårsaket alvorlig leverskade, kan en levertransplantasjon vurderes.
- Levertransplantasjon erstatter den skadede leveren med en sunn lever, noe som muliggjør gjenoppretting av normal leverfunksjon og fjerning av overflødig kobber.
5. Generell støttebehandling:
- Regelmessig overvåking og testing av leverfunksjon, kobbernivåer og andre relaterte parametere er avgjørende for å spore sykdomsprogresjon og respons på behandling.
- Medisiner for å håndtere symptomer som smerte, kvalme eller nevrologiske problemer kan foreskrives etter behov.
– Psykologisk og emosjonell støtte kan være viktig på grunn av tilstandens kroniske natur og dens innvirkning på dagliglivet.
Det er avgjørende for personer med Wilsons sykdom å følge nøye med på behandlingsplanene, som anbefalt av helseteamet deres. Overholdelse av medisineringsplaner, regelmessig overvåking og livsstilsendringer er avgjørende for effektiv behandling og for å forhindre langsiktige komplikasjoner.