Kateter og Biofilm
Katetere er rør laget av latex eller silikon som brukes til å assistere ved drenering av ekstra væske og urin, og for intravenøs administrasjon av medikamenter, væskeernæring eller blodprodukter. Bakterier finner forholdene i kateteren og omkringliggende väv ideelle for avling. De kommer fra mikroflora (bakterier) på huden til pasient og helsepersonell, eller forurensete substanser gitt intravenøst. Bakterier festes til ytre eller indre overflate av kateteren og multiplierer, sekreterer en gel-lignende substans (biofilm) som beskytter bakteriekolonien. Jo lenger kateteren blir på plass, desto større biofilm-utvikling og høyere risiko for infeksjon.
Forebygging og Håndtering
- Rutinemessig bytte: Bakterier i biofilm er vanskelige å eradikere pga. resistens mot antibiotika. Å bytte kateter før antibiotikabehandling reduserer tid for å bli kvitt infeksjon og fører til færre reidiv.
- Kontroller urin pH: Krystallinske biofilm forårsaker kateterinkrustasjon som blokkerer urinarkatetere hos opp til halvparten av pasienter med langtidskatetrisering. Blokkeringer og infeksjoner forårsakes primært av bakterier som produserer ureas-enzymet som omdanner urea i urin til ammoniakk. Ammoniakk hever nukleasjons-pH (pH n, nivået hvor krystaller dannes) av urinen, forårsakende dannelse av kalcium- og magnesiumsalt-krystaller som fanges i biofilm. Pasienter med langtidskatetrisering drikker sjeldent nok væske, forårsakende lav pH n. Inntak av sitrat-holdige væsker (appelsinjuice) og økt væskeinntak hever pH n og reduserer krystallinkrustasjonsrate.
- Bruk sensorer som endrer farge: Plasseres i dreneringsposer og detekterer stigende pH n for tidlig varsel før inkrustasjon blokkerer røret.
- Bruk katetere med manuelle ventiler: Kontinuerlig drenerende katetere blokkeres raskere enn katetere med manuell ventil. Ventiler lar individet periodisk tømme posen, eller slippe behovet for dreneringspose helt. Urin badar ikke kontinuerlig kateteren, noe som reduserer rask biofilm- og krystaldannelse.
- Velg silikonkatetere: Kateteroverflater ser glatte ut, men er faktisk ruge og fylt med krattere som gir bakterier gode skjulested. Latexkatetere har ruere overflater enn silikon pga. fremstillingsmetoder og fint pulver for å forhindre klistere. Silikonkatetere er glattere, men har fortsatt noen ujevne overflater, spesielt ved åpninger (øyene), og fra strie-merker fra ekstrusjon.
- Velg hydrofile overflater: Materialer som er kjemisk hydrofile (tiltrekkes og lett oppløselig i vann) er mindre sannsynlige å la bakterier feste seg til røret, med mindre urin-pH n øker (blir mer alkalisk). Alkalinsk urin resulterer i krystaller som samles på overflaten og begynner å danne biofilm.
- Riktig kateterstyring: Mange helsepersoner tror UVI er unngåelig og utvikler "kateter-apati". Sykepleiere, primære kateteransvarlige, kan redusere infeksjonsrate fra biofilm ved enkelt å vaske hender riktig. Riktig festing og sikring av kateter for å forhindre bevegelse reduserer også biofilm-kolonisering.
- Vurder antimikrobielle katetere: Katetere impregert med antimikrobielle stoffer, inkludert sølv. De har ikke konklusivt vist reduksjon i biofilm-relaterte infeksjoner, men kan virke i enkelte situasjoner.