- Burkitt lymfom
- Hodgkin lymfom
- Nasofaryngealt karsinom
- Magekarsinom
EBV er et av de mest utbredte virusene globalt, og infiserer over 90 % av voksne. Det sprer seg først og fremst gjennom kontakt med infisert spytt, for eksempel gjennom kyssing eller deling av drinker. Når viruset først er infisert, etablerer det en livslang, latent infeksjon i B-celler, en type hvite blodlegemer.
EBV og kreft:
- Hos enkelte individer kan latent EBV-infeksjon føre til ukontrollert vekst og transformasjon av B-celler, noe som resulterer i utvikling av visse typer kreft.
- Burkitt lymfom er sterkt knyttet til EBV, og i endemiske regioner er opptil 95 % av Burkitt lymfomtilfellene assosiert med viruset.
- EBV er også involvert i utviklingen av Hodgkin lymfom, spesielt i subtypen kjent som klassisk Hodgkin lymfom.
- Nasofarynxkarsinom er en annen EBV-assosiert kreft. Det er mer utbredt i visse geografiske områder, for eksempel Sørøst-Asia, hvor viruset er svært endemisk.
- Magekarsinom er en kreft i magen, og en undergruppe av magekreft er knyttet til EBV-infeksjon.
Det er viktig å merke seg at EBV-infeksjon alene ikke garanterer kreftutvikling. Flere faktorer, inkludert et individs immunstatus, genetiske bakgrunn og samtidige infeksjoner, kan påvirke risikoen for EBV-relaterte kreftformer.
Forskning og forebygging:
Pågående forskning tar sikte på å forstå mekanismene som ligger til grunn for EBVs rolle i kreftutvikling og identifisere potensielle terapier rettet mot EBV-assosierte maligniteter.
Vaksinasjon mot EBV blir utforsket som en forebyggende strategi, spesielt i regioner der EBV-assosierte kreftformer er utbredt. Studier har vist at en EBV-vaksine potensielt kan redusere forekomsten av disse kreftformene.
Imidlertid er mer forskning og store kliniske studier nødvendig før en EBV-vaksine kan være allment tilgjengelig.