Blæreveggen inneholder strekkreseptorer som aktiveres når blæren fylles med urin. Disse reseptorene sender signaler til ryggmargen og hjernen, som igjen forårsaker vannlatingstrang. Når blæreveggen strekker seg, blir reseptorene mer aktive og trangen til å urinere blir mer intens. Hvis blæren ikke tømmes, kan reseptorene bli overbelastet og trangen til å urinere kan bli smertefull.
Når blæren er full, blir nerveendene i blæren strukket og sender signaler til sentralnervesystemet. Dette fører til følelsen av å måtte urinere. Hvis blæren ikke tømmes, kan nerveendene strekkes i lang tid, noe som kan føre til at de blir skadet. Dette kan føre til inkontinens, som er tap av blærekontroll.
