Keleringsterapi er mest brukt til å behandle tungmetallforgiftning, som bly, kvikksølv og arsen. Det kan også brukes til å behandle andre tilstander, for eksempel aterosklerose (åreforkalkning) og aldersrelatert makuladegenerasjon (en tilstand som påvirker det sentrale synet).
Det chelateringsmiddel som oftest brukes i chelatbehandling er etylendiamintetraeddiksyre (EDTA). EDTA er et sterkt chelaterende middel som kan binde seg til en rekke tungmetaller. Andre chelateringsmidler som kan brukes inkluderer dimerkaprol (British Anti-Lewisite eller BAL) og penicillamin.
Kelasjonsterapi administreres vanligvis intravenøst (IV), altså gjennom en vene. Chelateringsmidlet tilføres blodet, hvor det binder seg til tungmetallene og danner et kompleks. Komplekset skilles deretter ut i urinen.
Keleringsterapi kan være en trygg og effektiv behandling for tungmetallforgiftning og andre tilstander. Det er imidlertid viktig å merke seg at chelatbehandling også kan ha bivirkninger, som kvalme, oppkast og diaré. I sjeldne tilfeller kan kelatbehandling forårsake nyreskade eller andre alvorlige bivirkninger.
Det er viktig å snakke med legen din om risikoene og fordelene med kelatbehandling før du starter behandlingen.