Hvordan fungerer kelasjonsterapi?

Keleringsterapi er en medisinsk prosedyre som bruker chelateringsmidler for å fjerne tungmetaller fra kroppen. Disse midlene binder seg til metallene og danner et kompleks som deretter skilles ut i urinen.

Keleringsterapi er mest brukt til å behandle tungmetallforgiftning, som bly, kvikksølv og arsen. Det kan også brukes til å behandle andre tilstander, for eksempel aterosklerose (åreforkalkning) og aldersrelatert makuladegenerasjon (en tilstand som påvirker det sentrale synet).

Det chelateringsmiddel som oftest brukes i chelatbehandling er etylendiamintetraeddiksyre (EDTA). EDTA er et sterkt chelaterende middel som kan binde seg til en rekke tungmetaller. Andre chelateringsmidler som kan brukes inkluderer dimerkaprol (British Anti-Lewisite eller BAL) og penicillamin.

Kelasjonsterapi administreres vanligvis intravenøst ​​(IV), altså gjennom en vene. Chelateringsmidlet tilføres blodet, hvor det binder seg til tungmetallene og danner et kompleks. Komplekset skilles deretter ut i urinen.

Keleringsterapi kan være en trygg og effektiv behandling for tungmetallforgiftning og andre tilstander. Det er imidlertid viktig å merke seg at chelatbehandling også kan ha bivirkninger, som kvalme, oppkast og diaré. I sjeldne tilfeller kan kelatbehandling forårsake nyreskade eller andre alvorlige bivirkninger.

Det er viktig å snakke med legen din om risikoene og fordelene med kelatbehandling før du starter behandlingen.