* Stimulere immunsystemet til å gjenkjenne og angripe kreftceller. Dette kan gjøres med immunkontrollpunkthemmere, som blokkerer proteiner som undertrykker immunsystemets respons på kreft.
* Gir immunsystemet ekstra ammunisjon for å bekjempe kreft. Dette kan gjøres med adoptiv celleterapi, som innebærer å ta pasientens egne immunceller, modifisere dem slik at de er bedre i stand til å gjenkjenne og angripe kreftceller, og deretter reinjisere dem inn i pasienten.
* Bruke antistoffer for å målrette mot kreftceller. Monoklonale antistoffer er proteiner som kan gjenkjenne og binde seg til et spesifikt antigen, som er et molekyl som utløser en immunrespons. I kreftterapi kan monoklonale antistoffer brukes til å levere stråling eller kjemoterapi direkte til kreftceller eller for å blokkere veksten av blodkar som svulster trenger for å overleve.
Biologiske kreftbehandlinger har vist lovende å behandle en rekke kreftformer, inkludert melanom, lungekreft og lymfom. Imidlertid kan de også forårsake bivirkninger, som tretthet, utslett og feber. Disse behandlingene er fortsatt under etterforskning, og deres langsiktige effektivitet og sikkerhet studeres fortsatt.