Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

13 vitenskapelig støttede matvarer som kan senke kreftsrisiko

Et kosthold rikt på hele, minimalt bearbeidede matvarer kan støtte generell helse og kan redusere sannsynligheten for kreftutvikling og -progressjon. Forskning fremhever flere matvarer – som fet fisk, korsettsgrønnsaker, krydder, og bær – som inneholder bioaktive stoffer med potensielle antikreft-effekter.

Mens kosthold bare er en brikke i kreftforebygging-puslespillet, antyder nye bevis at regelmessig forbruk av visse matvarer er assosiert med lavere risiko for spesifikke kreftformer. Nedenfor gjennomgår vi 13 matvarer som er studert for sin mulige beskyttende rolle.

1. Brokkoli

Brokkoli er en kilde til sulforafan, en stoffer funnet i korsettsgrønnsaker som har vist antikreft-aktivitet i laboratorie- og dyremodeller. En in-vitro-studie fra 2010 rapporterte opptil 75 % reduksjon i brystkreftcellevekst, og en musestudie fra 2004 viste en >50 % reduksjon i prostata-tumorvolum etter sulforafan-behandling. Observasjonsanalyser av 35 studier knytter høyere inntak av korsettsgrønnsaker til redusert tykk- og endetarmskreft-risiko. Nåværende bevis er begrenset til rør-, dyr- og epidemiologisk forskning; humane kliniske studier er fortsatt nødvendig.

Sammendrag: Sulforafan i brokkoli har vist tumorcelle-dødelighet i laboratoriestudier, og høyere forbruk av korsettsgrønnsaker er assosiert med lavere tykk- og endetarmskreft-risiko.

2. Gulrøtter

Gulrøtter inneholder karotenoider og fiber som kan bidra til kreftbeskyttelse. En metaanalyse fra 2015 av fem studier antydet opptil 26 % lavere risiko for magekreft, mens en annen oversikt fant 18 % reduksjon i prostatakreft-odds blant høye forbrukere. En tidlig studie (1986) rapporterte at røykere som spiste gulrøtter ukentlig, var tre ganger mindre sannsynlige å utvikle lungekreft enn de som ikke gjorde det. Disse assosiasjonene beviser ikke årsakssammenheng.

Sammendrag: Observasjonsdata knytter regelmessig gulrøtterforbruk til moderat redusert risiko for mage-, prostata- og lungekreft.

3. Bønner

Bønner er høye-fiber matvarer som har vært assosiert med tykk- og endetarmskreft-forebygging. I en kohort fra 2006 på 1 905 deltakere med tidligere tykk- og endetarmstumorer, korrelerte høyere inntak av kokte tørrde bønner med færre tumorrecidiver. En dyrestudie (2002) viste opptil 75 % inhibisjon av tykktarmskreftutvikling hos rotter ført svarte eller hvite bønner. Human evidens forblir associativ.

Sammendrag: Fiberrike bønner kan beskytte mot tykk- og endetarmskreft, basert på observasjons- og dyreforskning.

4. Bær

Bær er rike på antocyaniner, potente antioksidanter. Små humanstudier ved bruk av blåbærekstrakt eller frysetørket svart-raspberry-pulver rapporterte moderate reduksjoner i kreftcelle-markører. Dyrestudier (2001, 2006) observerte 50 %+-reduksjoner i tumorinsidens med bærekstrakt. Effekter av hele bær krever likevel videre klinisk validering.

Sammendrag: Laboratorie- og dyrestudier antyder at bærstoffer kan hindre kreftcellevekst og spredning.

5. Kanel

Rør- og dyrestudier har vist kanelkstrakt og eterisk olje å undertrykke tumorvekst og indusere apoptose i ulike kreftcellinjer, inkludert hode-hals kreft. Daglig inntak på ½–1 tsk (2–4 g) er ofte nevnt, men humandata mangler.

Sammendrag: Foreløpige studier indikerer kanel kan ha antikreft-egenskaper; human forskning er nødvendig.

6. Nøtter

Store prospektive studier knytter høyere nøttforbruk til redusert kreftdødelighet. En analyse fra 2015 av 19 386 voksne fant lavere risiko for dødsfall fra kreft, og en oversikt fra 2015 av 30 708 deltakere rapporterte redusert incidens av tykk- og endetarm-, pankreas-, og endometriekreft. Spesifikke nøtter – som selenrike paranøtter og omega-3-rike valnøtter – viste lovende resultater i dyremodeller.

Sammendrag: Epidemiologiske data antyder regelmessig nøttinntak er assosiert med lavere risiko for flere kreftformer.

7. Olivenolje

Olivenolje, et hjørnestein i middelhavskostholdet, er rik på enkelumettede fettsyrer og polyfenoler. En oversikt fra 2011 av 19 studier assosierte høyt olivenolje-forbruk med redusert bryst- og fordøyelsessystem-kreft. En økologisk analyse (2000) knytter høyere nasjonalt olivenolje-inntak til lavere tykk- og endetarmskreft-rater. Direkte årsak-virkning evidens i mennesker er fortsatt ute.

Sammendrag: Observasjonsforskning assosierer høyere olivenolje-inntak med redusert risiko for visse kreftformer.

8. Gurkemeie

Kurkumin, gurkemeies aktive stoffer, viser anti-inflammatoriske og antioksidative virkninger. I en liten humanstudie fra 2011 (44 deltakere med prekancerøse tykktarmsleioner), reduserte 4 g daglig kurkumin leionantallet med 40 % over 30 dager. Flere in-vitro-studier rapporterer kurkumin-indusert død av tykktarm-, hode-hals-, lunge-, bryst-, og prostatakreftceller. Anbefalt inntak er ½–3 tsk (1–3 g) per dag, ideelt med svart pepper for å forbedre absorpsjon.

Sammendrag: Kurkumin har demonstrert kreftcelle-inhibisjon i laboratorieinnstillinger og moderat leionreduksjon i en liten humanstudie.

9. Sitrusfrukter

Forbruk av sitrusfrukter (sitron, lime, grapefrukt, appelsin) korrelerer med lavere incidens av flere kreftformer. En kohort fra 2010 fant redusert risiko for fordøyelses- og øvre-respirasjons-trakt kreft, mens en oversikt fra 2009 knytter høyere sitrusinntak til lavere pankreaskreft-risiko. En metaanalyse fra 2008 rapporterte 22 % reduksjon i magekreft-risiko med ≥3 porsjoner per uke. Forvirrende faktorer kan ikke utelukkes.

Sammendrag: Høyere sitrusfruktinntak er assosiert med redusert risiko for pankreas-, mage-, fordøyelses-trakt-, og øvre-respirasjonskreft.

10. Linfrø

Linfrø leverer løselig fiber, lignaner, og omega-3 fettsyrer. I en studie fra 2005, viste kvinner med brystkreft som spiste en linfrø-muffin daglig, redusert tumorvekst-markører og økt kreftcelle-apoptose. En studie fra 2008 rapporterte Innsikt i progresjon av prostatakreft hos menn som spiste linfrø. Fiber alene er kjent for å beskytte mot tykk- og endetarmskreft.

Sammendrag: Linfrø kan redusere tumorvekst-markører i bryst- og prostatakreft og tilbyr fiber-relatert tykk- og endetarm-beskyttelse.

11. Tomater

Lykopen, det røde pigmentet i tomater, er undersøkt for prostatakreft-forebygging. En oversikt fra 2013 av 17 studier fant at høyere inntak av rå eller kokte tomater og lykopen var knyttet til lavere prostatakreft-risiko. En stor kohort fra 2002 (47 365 deltakere) knytter spesifikt tomatsaus-forbruk til redusert incidens. Funnene er observasjonsmessige.

Sammendrag: Høyere tomat- og lykopeninntak er assosiert med en moderat reduksjon i prostatakreft-risiko.

12. Hvitløk

Allisin, det bioaktive komponenten i hvitløk, dreper kreftceller i laboratoriestudier. En oversikt fra 2011 av over en halv million deltakere knytte hyppig forbruk av allium-grønnsaker (hvitløk, løk, purre) til lavere magekreft-risiko. En studie fra 2002 av 471 menn assosierte høyere hvitløk-inntak med redusert prostatakreft-risiko. Daglig inntak på 2–5 g (≈ en klove) er ofte anbefalt.

Sammendrag: Hvitløks allisin viser antikreft-aktivitet in vitro; epidemiologiske data assosierer regelmessig hvitløkforbruk med lavere mage-, prostata-, og tykk- og endetarmskreft-risiko.

13. Fet fisk

Fet fisk som laks, makrell, og ansjos gir vitamin D og omega-3 fettsyrer – næringsstoffer knyttet til kreftbeskyttelse. En studie fra 1999 knytter høyere fiskinntak til lavere fordøyelses-trakt kreft-rater, og en analyse fra 2005 av 478 040 voksne fant redusert tykk- og endetarmskreft-risiko blant hyppige fisk-spisere. Vitamin D-tilstrekkelighet og omega-3-inntak er hypotetisert å hindre tumorutvikling.

Sammendrag: Regelmessig forbruk av fet fisk kan senke kreftsrisiko, sannsynligvis på grunn av vitamin D og omega-3 fettsyrer.

Konklusjon

Nye forskning antyder at et kosthold rikt på hele, plantebaserte matvarer og sunde fettsyrer kan være en del av en strategi for å senke kreftsrisiko. Mesteparten av beviset til dato kommer fra laboratorie-, dyr- og observasjonsstudier; vel-designede humanforsøk er fortsatt nødvendige for å bekrefte direkte effekter. Samtidig er å ta i bruk et balansert kosthold rikt på matvarene listet ovenfor, på siden av en sunn livsstil, en fornuftig tilnærming for å støtte langtidlig helse.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt