1. Blefaritt: Betennelse i øyelokkskanten, forårsaker symptomer som rødhet, hevelse, kløe og skorpe langs vippekanten.
2. Dermatochalasis: Overflødig, slapp hud på de øvre øyelokkene, ofte forbundet med aldring.
3. Ektropion: Utadvending av øyelokket, noe som får øyelokket til å rulle bort fra øyeeplet.
4. Entropion: Innadvending av øyelokket, noe som får øyevippene til å gni mot øyeeplet.
5. Xanthelasma: Gulaktige plakk eller ujevnheter som utvikler seg på det indre hjørnet av de øvre øyelokkene, vanligvis på grunn av høye kolesterolnivåer.
6. Stye (Hordeolum): Bakteriell infeksjon i kjertlene i øyelokket, som fører til en rød, hoven og smertefull kul på øyelokkskanten.
7. Chalazion: En kronisk betennelse i de oljeproduserende kjertlene i øyelokket, som forårsaker en smertefri, fast klump på øyelokket.
8. Lagophthalmos: Manglende evne til å lukke øyelokkene helt, noe som kan føre til tørrhet og skade på hornhinnen.
9. Ptosis: Hengende av det øvre øyelokket på grunn av svakhet eller skade på muskelen som er ansvarlig for å løfte øyelokket.
10. Trichiasis: Øyevipper som vender innover og gni mot øyeeplet og forårsaker irritasjon.
11. Blefarokonjunktivitt: Betennelse som påvirker både øyelokkene og konjunktiva (den klare, tynne membranen som dekker den hvite delen av øyet).
12. Cicatricial blefaritt: En alvorlig form for blefaritt preget av arrdannelse og skade på øyelokkskanten, ofte forårsaket av kronisk betennelse eller infeksjoner.
Blefaropatier kan variere i alvorlighetsgrad og kan kreve ulike behandlinger avhengig av den underliggende årsaken og symptomene. Konsultasjon med en øyelege eller øyelege er avgjørende for riktig evaluering og behandling av spesifikke øyelokktilstander.