Tagrisso er spesielt effektiv mot svulster som har en spesifikk mutasjon i EGFR-genet. Denne mutasjonen er kjent som T790M-mutasjonen, og den finnes hos omtrent 50 % av pasientene som utvikler resistens mot andre EGFR-målrettede terapier, som erlotinib (Tarceva) eller gefitinib (Iressa).
Slik fungerer Tagrisso:
1. Binder til EGFR: Tagrisso binder seg til EGFR-proteinet på overflaten av kreftceller.
2. Blokkerer EGFR-signalering: Ved å binde seg til EGFR blokkerer Tagrisso signalveiene som er ansvarlige for å fremme kreftcellevekst og -deling.
3. Hemmer tumorvekst: Ved å blokkere EGFR-signalering, hemmer Tagrisso veksten og spredningen av kreftceller.
4. Induserer apoptose: Tagrisso kan også indusere apoptose, eller programmert celledød, i kreftceller.
Tagrisso tas vanligvis en gang daglig i form av en tablett. Det tolereres vanligvis godt, med vanlige bivirkninger inkludert diaré, kvalme, oppkast, utslett og tørr hud.
Tagrisso har vist lovende resultater i kliniske studier for behandling av avansert NSCLC med T790M-mutasjonen. Det har vist seg å være effektivt i både førstelinje- og andrelinjebehandlingsinnstillinger, og det kan forbedre progresjonsfri overlevelse og total overlevelse betydelig.
Det er imidlertid viktig å merke seg at Tagrisso ikke er en kur mot lungekreft. Det kan bidra til å kontrollere sykdommen og forbedre symptomene, men det eliminerer ikke kreften fullstendig.