1. Væskefiltrering:Lymfe dannes når overflødig væske, proteiner og avfallsprodukter fra vev og organer lekker ut av kapillærene (små blodårer) inn i de omkringliggende mellomrommene. Denne væsken kalles interstitiell væske.
2. Lymfekapillærer:Lymfesystemet begynner med lymfekapillærer, som er mikroskopiske kar som finnes i nesten alt kroppsvev. Disse kapillærene er svært permeable, og lar interstitiell væske (nå kalt lymfe) komme inn i lymfesystemet.
3. Lymfekar:Lymfekapillærer smelter sammen for å danne større lymfekar, som transporterer lymfe bort fra vev. Karene har enveisventiler for å sikre at lymfen strømmer i én retning, mot hjertet.
4. Lymfeknuter:Lymfeknuter strømmer gjennom lymfeknuter, som er bønneformede organer som ligger i hele kroppen. Disse nodene fungerer som filtre, fanger og fjerner rusk, bakterier, virus og andre skadelige stoffer fra lymfen.
5. Milt:Lymfe fra bukorganene, unntatt leveren og nyrene, filtreres gjennom milten. Milten fjerner skadede røde blodlegemer, patogener og andre fremmede partikler.
6. Thoraxkanal og høyre lymfekanal:Brystkanalen er det største lymfekaret i kroppen. Den mottar lymfe fra armer, hode, nakke, bryst og mage. Den høyre lymfekanalen samler lymfe fra høyre arm og øvre høyre del av kroppen. Begge kanalene tømmes inn i de subclaviane venene nær hjertet.
7. Resirkulering i blodet:Når lymfen er filtrert gjennom lymfeknuter og andre lymfoide organer, kommer den inn i blodet igjen via de subclaviane venene. Dette fullfører lymfesirkulasjonen, sikrer en kontinuerlig flyt av lymfe gjennom hele kroppen og gir immunbeskyttelse.