1. Reaktive atypiske lymfocytter:
Atypiske lymfocytter kan noen ganger være reaktive, noe som betyr at de er en normal respons på visse stimuli som virusinfeksjoner, vaksinasjoner eller visse medisiner. I disse tilfellene er de atypiske lymfocyttene vanligvis til stede i en kort periode og forsvinner etter hvert som den underliggende årsaken behandles.
2. Infeksiøs mononukleose:
Atypiske lymfocytter er ofte assosiert med infeksiøs mononukleose, også kjent som mono. Mono er forårsaket av Epstein-Barr-viruset (EBV) og er preget av feber, sår hals, hovne lymfeknuter og tretthet. Tilstedeværelsen av atypiske lymfocytter i blodet er et kjennetegn på mono og kan hjelpe til med å diagnostisere infeksjonen.
3. Cytomegalovirus (CMV)-infeksjon:
CMV er et annet herpesvirus som kan forårsake atypisk lymfocytose. CMV-infeksjon kan være spesielt bekymringsfull hos personer med svekket immunforsvar eller under graviditet.
4. Andre virusinfeksjoner:
Atypiske lymfocytter kan også sees ved andre virusinfeksjoner, som røde hunder, meslinger, kusma og humant immunsviktvirus (HIV).
5. Kronisk lymfatisk leukemi (KLL):
Atypiske lymfocytter kan være et trekk ved visse typer leukemi, inkludert CLL. KLL er en kreft som påvirker de hvite blodcellene, noe som fører til en overproduksjon av unormale lymfocytter.
6. Lymfom:
Noen typer lymfomer, som er kreft i lymfesystemet, kan også være assosiert med atypiske lymfocytter i blodet.
7. Autoimmune lidelser:
I noen tilfeller kan atypiske lymfocytter finnes hos personer med autoimmune lidelser, som lupus eller revmatoid artritt.
Det er viktig å merke seg at tilstedeværelsen av atypiske lymfocytter alene ikke nødvendigvis indikerer en alvorlig medisinsk tilstand. Tolkningen av atypiske lymfocytter i laboratoriefunn bør gjøres i sammenheng med individets generelle helse, symptomer og andre laboratoriefunn. En helsepersonell kan vurdere betydningen av atypiske lymfocytter og avgjøre om ytterligere tester eller medisinske inngrep er nødvendig.