1. Radikal prostatektomi: Dette er en kirurgisk prosedyre for å fjerne hele prostatakjertelen og det omkringliggende vevet. Det brukes ofte for lokalisert prostatakreft som er begrenset til prostata.
2. Stråleterapi: Strålebehandling bruker høyenergi røntgenstråler eller andre former for stråling for å drepe kreftceller. Det kan leveres eksternt (ekstern strålebehandling) eller internt (brachyterapi).
3. Hormonterapi: Prostatakreftceller er ofte avhengige av mannlige hormoner (androgener) for å vokse. Hormonbehandling tar sikte på å redusere produksjonen av androgener eller blokkere deres effekter på prostatakreftceller. Dette kan oppnås gjennom medisinering eller kirurgisk fjerning av testiklene (orkiektomi).
4. Kemoterapi: Kjemoterapi innebærer å bruke medisiner for å drepe kreftceller i hele kroppen. Det brukes ofte for avansert eller metastatisk prostatakreft som har spredt seg utover prostatakjertelen.
5. Kryoterapi: Denne behandlingsmetoden bruker ekstrem kulde for å fryse og ødelegge prostatakreftceller. Det brukes vanligvis for lokalisert prostatakreft.
6. Høy-intensitetsfokusert ultralyd (HIFU): HIFU bruker fokuserte ultralydbølger med høy intensitet for å generere varme og ødelegge prostatakreftceller. Det brukes ofte for lokalisert prostatakreft.
7. Fokalterapi: Fokalterapi innebærer målretting og ødeleggelse av kun kreftområdene i prostata, samtidig som sunt vev bevares. Noen fokalterapiteknikker inkluderer laserablasjon, kryokirurgi og irreversibel elektroporasjon.
8. Immunterapi: Immunterapi hjelper kroppens eget immunsystem til å gjenkjenne og bekjempe prostatakreftceller. Det brukes til avansert prostatakreft som ikke har respondert på andre behandlinger.
I tillegg til disse behandlingene er støttende behandlingstiltak som smertebehandling, urinbehandling (f.eks. urinkateter eller kirurgi for å skape en ny urinvei), og psykologisk støtte også viktige aspekter ved behandling av prostatakreft.
Valget av behandling for prostatakreft avhenger av ulike faktorer, inkludert kreftstadiet og aggressiviteten til kreften, pasientens alder og generelle helse, og personlige preferanser. Det er viktig å diskutere de tilgjengelige behandlingsalternativene med en helsepersonell for å bestemme det mest hensiktsmessige handlingsforløpet.