Grov patologi:
1. Fokus: Grov patologi omhandler undersøkelse av vev og organer makroskopisk, uten bruk av mikroskop.
2. Eksempeltype: Ved grov patologi fjernes vev og organer fra kroppen under biopsier, operasjoner eller obduksjoner.
3. Teknikker som brukes: Grov patologi involverer teknikker som disseksjon, palpasjon og visuell inspeksjon for å vurdere størrelse, form, farge, konsistens og overflatekarakteristikker til vev og organer.
4. Patologens rolle: Patologer utfører grov undersøkelse og registrerer detaljerte makroskopiske observasjoner, for eksempel tilstedeværelsen av lesjoner, svulster, skader eller abnormiteter. De tar også målinger, veier organer og dokumenterer funnene.
5. Detaljnivå: Grov patologi gir en generell forståelse av vev og organforandringer som er synlige for det blotte øye, men den avslører ikke de underliggende cellulære detaljene.
Mikroskopisk patologi:
1. Fokus: Mikroskopisk patologi innebærer undersøkelse av vev og celler ved hjelp av mikroskoper for å studere de strukturelle endringene på celle- og vevsnivå.
2. Eksempeltype: Mikroskopisk patologi bruker vanligvis objektglass utarbeidet fra vevsbiopsier eller kirurgiske prøver.
3. Teknikker som brukes: Mikroskopisk patologi bruker teknikker som histologisk farging og immunhistokjemi for å visualisere og analysere spesifikke cellulære komponenter, strukturer og molekyler.
4. Patologens rolle: Patologer bruker mikroskoper for å undersøke cellulær arkitektur, identifisere unormal cellevekst eller endringer, vurdere tilstedeværelsen av patogener eller mikroorganismer og diagnostisere tilstander som kreft, infeksjoner eller genetiske lidelser.
5. Detaljnivå: Mikroskopisk patologi gir en dypere forståelse av celle- og vevsendringene som ikke er synlige under grov undersøkelse. Den gjør det mulig for patologer å bestemme etiologi, natur og omfang av sykdommer basert på mikroskopiske funn.
Oppsummert fokuserer grov patologi på makroskopisk undersøkelse av vev og organer, mens mikroskopisk patologi involverer mikroskopisk analyse av cellulære og vevsstrukturer for å identifisere og forstå patologiske endringer. Begge er avgjørende aspekter ved patologi og utfyller hverandre i å gi omfattende diagnostisk informasjon for pasientbehandling og forskningsformål.