1. Målretting mot kreftceller:Radioaktive isotoper sender ut gammastråling som spesifikt kan målrette mot og ødelegge kreftceller. Ved å feste de radioaktive isotopene til molekyler som binder seg til kreftceller, kan strålingen levere en lokalisert og konsentrert dose direkte til svulsten.
2. Ioniserende stråling:Gammastråling er ioniserende stråling, noe som betyr at den har tilstrekkelig energi til å fjerne elektroner fra atomer og skape ioner. Denne ioniseringen kan skade kreftcellenes DNA, noe som fører til celledød eller hemming av deres vekst.
3. Høyenergipenetrasjon:Gammastråling har høy energi og kan trenge dypt inn i kroppen, noe som gjør den egnet for behandling av indre svulster. Det kan nå svulster som kan være vanskelig å få tilgang til gjennom kirurgiske prosedyrer.
4. Ekstern strålebehandling:Ved ekstern strålebehandling rettes en stråle av gammastråling nøyaktig mot svulsten fra en ekstern kilde, for eksempel en lineær akselerator. De høyenergiske gammastrålene passerer gjennom kroppen og leverer en lokalisert dose til målområdet.
5. Gamma Knife Radiosurgery:Gamma Knife Radiosurgery er en spesialisert form for ekstern strålebehandling som brukes til å behandle små, inoperable svulster i hjernen. Den bruker flere nøyaktig fokuserte stråler av gammastråling for å konvergere på svulststedet, og leverer en høy dose samtidig som skaden på omgivende friskt vev minimeres.
6. Brachyterapi:Brachyterapi innebærer å plassere radioaktive isotoper direkte inne i eller nær svulsten. Dette gjør at en høy dose kan leveres til et lite, lokalisert område samtidig som eksponering for sunt vev minimeres. gamma-emitterende isotoper, som jod-125, cesium-137 eller iridium-192, brukes ofte til brachyterapi.
Det er viktig å merke seg at strålebehandling, inkludert gammastråling, bør planlegges nøye og leveres under tilsyn av kvalifisert helsepersonell for å sikre optimale behandlingsresultater og samtidig minimere bivirkninger.