Hva er in vivo og vitro test nukleærmedisin?

In vivo og in vitro er to vanlige begreper som brukes for å beskrive ulike typer tester utført innen nukleærmedisin. Her er en forklaring av hver:

In vivo-tester :

In vivo-tester involverer administrering av radioaktive sporstoffer eller radiofarmasøytiske midler i en levende organisme, vanligvis en menneskelig pasient, for å evaluere fysiologiske prosesser, diagnostisere sykdommer eller overvåke behandlingsrespons. Disse testene utføres direkte i kroppen.

Eksempler på in vivo-tester innen nukleærmedisin inkluderer:

1. Beinscintigrafi :Et radioaktivt sporstoff injiseres i blodet for å vurdere benmetabolismen og oppdage abnormiteter som brudd, infeksjoner eller svulster.

2. Myokardperfusjonsavbildning :Et radioaktivt sporstoff injiseres for å evaluere blodstrømmen til hjertemuskelen og identifisere områder med redusert perfusjon, noe som kan indikere koronararteriesykdom.

3. Nyreskanning :Et radioaktivt sporstoff brukes til å vurdere nyrefunksjonen, identifisere abnormiteter i blodstrømmen og oppdage tilstander som nyrestein eller svulster.

4. Lungeperfusjonsskanning :Et radioaktivt sporstoff inhaleres eller injiseres for å evaluere blodstrømmen til lungene og diagnostisere tilstander som lungeemboli eller lungekreft.

In vitro-tester :

In vitro-tester utføres utenfor den levende organismen, vanligvis i laboratoriemiljø, ved bruk av prøver som blod, urin eller vevsprøver. Disse testene innebærer å analysere biologiske prøver for å få informasjon om spesifikke molekyler, stoffer eller biomarkører.

Eksempler på in vitro-tester innen nukleærmedisin inkluderer:

1. Radioimmunoassay (RIA) :En teknikk som brukes til å måle konsentrasjonen av hormoner, medikamenter eller andre stoffer i en prøve ved å bruke radiomerkede antistoffer.

2. Enzyme-Linked Immunosorbent Assay (ELISA) :En immunanalyseteknikk som bruker merkede antistoffer eller enzymer for å oppdage og kvantifisere spesifikke proteiner eller stoffer i en prøve.

3. Polymerasekjedereaksjon (PCR) :En molekylærbiologisk teknikk som brukes til å forsterke og oppdage spesifikke DNA-sekvenser i en prøve, som tillater identifisering av genetiske mutasjoner eller patogener.

4. Flowcytometri :En teknikk som brukes til å måle de fysiske og kjemiske egenskapene til celler i en prøve, inkludert cellestørrelse, celleoverflatemarkører og DNA-innhold.

Oppsummert utføres in vivo-tester i den levende organismen for å evaluere fysiologiske prosesser og diagnostisere sykdommer direkte, mens in vitro-tester utføres utenfor kroppen ved hjelp av prøver for å analysere spesifikke molekyler eller stoffer i laboratoriemiljø. Begge typer tester spiller avgjørende roller i nukleærmedisin for diagnostiske, terapeutiske og forskningsformål.