Ved schizofreni kan ufrivillig sykehusinnleggelse være nødvendig under akutte episoder når individer opplever alvorlige symptomer som svekker deres funksjonsevne. Disse symptomene kan omfatte hallusinasjoner, vrangforestillinger, uorganisert tale eller atferd og svekket sosial eller yrkesmessig funksjon. Når en person er ufrivillig innlagt på sykehus, blir de vanligvis plassert på en låst psykiatrisk avdeling hvor de mottar behandling, inkludert medisiner, terapi og sosial støtte. Målet med tvangsinnleggelse er å stabilisere den enkeltes tilstand og hjelpe dem å gjenvinne kapasiteten til å ta beslutninger om egen omsorg.
Prosessen med tvangsinnleggelse innebærer typisk et rettsmøte der en dommer gjennomgår bevisene og avgjør om personen oppfyller kriteriene for ufrivillig engasjement. I de fleste tilfeller er den enkelte representert av en advokat som advokater på deres vegne. Dommeren vil vurdere faktorer som personens psykiske helsehistorie, aktuelle symptomer og risiko for skade på seg selv eller andre. Dersom dommeren finner at personen oppfyller kriteriene for ufrivillig engasjement, vil de beordre sykehusinnleggelse for en bestemt tidsperiode, vanligvis fra noen dager til flere uker.
Ufrivillig sykehusinnleggelse kan ha betydelige konsekvenser for et individs liv, og påvirke deres personlige frihet, privatliv og autonomi. Det kan også være en traumatisk opplevelse som fører til følelser av isolasjon, frykt og sinne. Det kan imidlertid også være et viktig skritt for å gi individer den behandlingen de trenger for å håndtere symptomene og til slutt gjenvinne sin uavhengighet.