1. Genetisk risiko:
- Schizofreni har en sterk genetisk komponent, men den er ikke bare arvet fra et enkelt gen. Snarere antas det å være forårsaket av en kombinasjon av flere genetiske variasjoner (polygen arv).
- Hvis en forelder har schizofreni, er risikoen for at et barn utvikler tilstanden omtrent 10 %.
– Hvis begge foreldrene har schizofreni, øker risikoen betydelig, med estimater som varierer fra 30 % til 50 %.
– Å ha et søsken med schizofreni øker også risikoen for et barn, omtrent 10 %.
Det er imidlertid viktig å merke seg at genetikk alene ikke avgjør om noen vil utvikle schizofreni. Miljøfaktorer som prenatale infeksjoner, traumatiske barndomsopplevelser, rusmisbruk, stress og urban oppvekst kan også påvirke risikoen for lidelsen.
I tillegg er penetreringen av schizofreni-assosierte genetiske variasjoner (sannsynligheten for at noen med variasjonene vil utvikle lidelsen) ufullstendig. Med andre ord, selv om en person arver genetiske risikofaktorer, kan de ikke nødvendigvis utvikle schizofreni.
Forskere studerer kontinuerlig genetikken til schizofreni, med sikte på å identifisere spesifikke genetiske markører og forstå hvordan de bidrar til sykdommen. Etter hvert som vår forståelse av det genetiske grunnlaget for schizofreni øker, kan det føre til forbedret risikovurdering, personlig behandling og forebyggende strategier.