Radioaktive implantater brukes vanligvis til å behandle små, lokaliserte svulster som ikke lett fjernes ved kirurgi. De kan også brukes til å behandle svulster som har kommet tilbake etter operasjon eller strålebehandling.
Hvilken type radioaktivt materiale som brukes i et implantat avhenger av typen kreft som behandles. Noen av de vanligste radioaktive materialene som brukes i implantater inkluderer jod-125, palladium-103 og cesium-137.
Radioaktive implantater plasseres vanligvis under en minimalt invasiv prosedyre. Pasienten får lokalbedøvelse, og implantatet settes inn i svulsten ved hjelp av en tynn nål. Prosedyren tar vanligvis mindre enn en time.
Etter at implantatet er plassert, må pasienten bli på sykehuset i noen dager for overvåking. I løpet av denne tiden vil pasienten få smertestillende medisiner og antibiotika for å forhindre infeksjon.
Radioaktive implantater er en sikker og effektiv behandling for mange typer kreft. De kan gi langsiktig lindring av kreftsmerter og forbedre livskvaliteten.
Her er noen av fordelene med radioaktive implantater:
* De er minimalt invasive. Radioaktive implantater er vanligvis plassert under en minimalt invasiv prosedyre, noe som betyr at det er mindre smerte og arrdannelse enn ved kirurgi.
* De er svært lokaliserte. Radioaktive implantater leverer en høy dose stråling direkte til svulsten, samtidig som skade på sunt vev minimaliseres.
* De kan brukes til å behandle tilbakevendende kreft. Radioaktive implantater kan brukes til å behandle svulster som har kommet tilbake etter operasjon eller strålebehandling.
* De kan gi langsiktig lindring av kreftsmerter. Radioaktive implantater kan bidra til å redusere eller eliminere kreftsmerter, slik at pasienter kan forbedre livskvaliteten.