- Monofilamentsuturer som nylon (polyamid), polypropylen eller polydioksanon (PDS). Dette er syntetiske, ikke-absorberbare suturer som gir utmerket sårlukking og minimal vevsreaksjon.
- Absorberbare suturer som polyglaktin 910 (Vicryl), polydioksanon (PDS II), eller krom tarm. Disse suturene er laget av syntetiske eller naturlige materialer og absorberes gradvis av kroppen over tid, noe som eliminerer behovet for suturfjerning.
- Kombinasjoner av ikke-absorberbare og absorberbare suturer. For eksempel kan de dype lagene i bukveggen lukkes med en ikke-absorberbar monofilamentsutur, mens huden lukkes med en absorberbar sutur.
Valget av suturmateriale avhenger av kirurgens preferanser og de spesifikke omstendighetene ved prosedyren.