Her er en oversikt over trinnene involvert i abdominal insufflasjon under operasjonen:
1. Etablere tilgang:
- Det lages et lite snitt i magen, vanligvis nær navlen (navlen).
- En spesialisert nål kalt en Veress-nål settes inn gjennom snittet inn i bukhulen.
2. Gassinblåsing:
- Når Veress-nålen er riktig plassert, festes den til en gasskilde, for eksempel karbondioksid (CO2).
- CO2 pumpes deretter forsiktig inn i bukhulen. Magen begynner å blåse seg opp når gassen fyller hulrommet.
3. Laparoskopinnsetting:
– Når magen blåses opp, skaper den et rom mellom bukveggen og organene.
– Et laparoskop, som er et lite kamera festet til et langt, tynt rør, føres så inn gjennom snittet.
4. Visualisering av organer:
– Laparoskopet overfører bilder av bukhulen til en monitor på operasjonssalen.
- Kirurgen kan bruke den klare visualiseringen laparoskopet gir til å undersøke organene og utføre nødvendige kirurgiske inngrep.
5. Opprettholde trykk:
- Gjennom hele operasjonen overvåkes trykket av CO2-gassen i buken nøye og justeres etter behov. Dette bidrar til å opprettholde den optimale arbeidsplassen for kirurgen.
6. Deflasjon:
- Etter at det kirurgiske inngrepet er fullført, frigjøres CO2-gassen gradvis fra buken gjennom en kontrollert deflasjonsprosess.
– Snittene lukkes så, og magen går tilbake til normal tilstand.
Abdominal insufflasjon er en standardteknikk som brukes i laparoskopiske operasjoner, som tillater minimalt invasive prosedyrer med forbedret visualisering og redusert traume for pasienten.