1. Ukontrollert diabetes: Personer med ukontrollert diabetes kan oppleve forsinket sårheling og økt risiko for infeksjon etter øyeoperasjon.
2. Autoimmune lidelser: Personer med autoimmune lidelser, som lupus eller revmatoid artritt, kan ha økt risiko for betennelse og komplikasjoner under helingsprosessen.
3. Korneale tilstander: Eksisterende hornhinnetilstander, som keratokonus (en progressiv uttynning av hornhinnen) eller hornhinnearr, kan påvirke egnetheten til hornhinnen for laserøyekirurgi.
4. Syndrom med tørre øyne: Alvorlig tørre øyne syndrom kan forstyrre helingsprosessen og kan gjøre laser øyekirurgi mindre effektiv.
5. Grønn stær: Laserøyekirurgi er kanskje ikke egnet for personer med visse typer glaukom, da det kan påvirke det intraokulære trykket.
6. Grå stær: I tilfeller der grå stær er tilstede, kan det være nødvendig med kataraktkirurgi før man vurderer øyeoperasjon med laser.
7. Netthinnetilstander: Eksisterende netthinnetilstander, som netthinneløsning eller makuladegenerasjon, kan øke risikoen forbundet med laserøyekirurgi.
8. Graviditet eller amming: Laserøyekirurgi utføres vanligvis ikke under graviditet eller amming på grunn av hormonelle endringer som kan påvirke stabiliteten til hornhinnen og helingsprosessen.
9. Aktive infeksjoner eller sykdommer: Personer med aktive infeksjoner eller systemiske sykdommer anbefales generelt å vente til de er helt restituerte før de vurderer øyeoperasjoner.
10. Visse medisiner: Noen medisiner, som visse antihistaminer eller blodfortynnende midler, kan påvirke helingsprosessen eller øke risikoen for komplikasjoner under laseroperasjoner.
Det er viktig å diskutere alle eksisterende forhold, medisinsk historie og medisiner grundig med en erfaren øyelege eller øyekirurg før du vurderer øyeoperasjon med laser. Kirurgen vil evaluere den spesifikke tilstanden og gi personlig råd om egnetheten og potensielle risikoer ved prosedyren.