Hva gjør en ultralyd?

Ultralyd bruker lydbølger for å produsere bilder av innsiden av kroppen. Den brukes til å se på organer, vev og blodstrøm. I motsetning til røntgenstråler bruker ikke ultralyd stråling.

Her er en trinnvis forklaring på hvordan en ultralyd fungerer:

Forberedelse:

- Pasienten blir bedt om å fjerne alle smykker eller klær som kan forstyrre ultralydsonden.

- Ved visse abdominale ultralyder kan pasienten bli bedt om å drikke mye vann eller faste i noen timer før undersøkelsen for å bedre synligheten til organene.

Ultralydgelpåføring:

- En klar, vannbasert gel påføres det området av kroppen som undersøkes. Denne gelen bidrar til å overføre lydbølgene mer effektivt fra sonden til kroppen.

Plassering av ultralydsonde:

- Ultralydteknikeren plasserer transdusersonden på huden over det aktuelle området. Sonden sender ut høyfrekvente lydbølger som ikke er hørbare for det menneskelige øret.

- Teknikeren flytter sonden over huden, og sørger for at det er god kontakt mellom sonden og huden for å tillate riktig penetrasjon av lydbølgene.

Lydbølger og bildeoppretting:

– Når lydbølgene som sendes ut fra transduseren treffer vev og organer inne i kroppen, reflekteres de tilbake mot sonden.

– De reflekterte lydbølgene omdannes til elektriske signaler av ultralydmaskinen. Disse signalene blir deretter behandlet og brukt til å lage sanntidsbilder på skjermen.

Visualisering av strukturer:

– Ultralydbildene viser strukturene og organene i kroppen i ulike gråtoner. Tettere vev, som bein og svulster, ser lysere ut, mens mykere vev virker mørkere.

- Teknikeren kan justere ulike innstillinger for å optimalisere bildet og fange spesifikke visninger eller mål av kroppsdelene som undersøkes.

Opptak og tolkning:

- Under ultralydundersøkelsen kan teknikeren ta opp korte videoklipp eller ta stillbilder av de fangede bildene.

- Etter undersøkelsen vil en radiolog eller annen medisinsk fagperson analysere bildene for å vurdere funnene og stille en diagnose.

Det er viktig å merke seg at ultralydundersøkelser vanligvis er smertefrie, ikke-invasive og trygge. De gir verdifull informasjon for diagnostisering av ulike medisinske tilstander og overvåking av behandlinger uten å utsette kroppen for stråling.