Hvordan oppdaget vi ultralyd?

Oppdagelsen av ultralyd kan tilskrives den samlede innsatsen fra flere forskere og forskere gjennom det 19. og 20. århundre. Her er en kort oversikt over de viktige milepælene som førte til utviklingen av ultralydteknologi:

1. Christian Doppler (1842) :

Den østerrikske matematikeren Christian Doppler publiserte sin teori om Doppler-effekten, som beskriver endringen i frekvensen til lydbølger når kilden eller observatøren beveger seg. Dette ble grunnlaget for å måle blodstrøm og bevegelser i kroppen ved hjelp av ultralyd.

2. Paul Langevin (1917) :

Den franske fysikeren Paul Langevin utviklet den første praktiske ultralydsvingeren som er i stand til å generere høyfrekvente lydbølger. Han brukte denne svingeren til å oppdage ubåter under første verdenskrig.

3. Irvin Stewart og Donald Carstater (1927) :

Amerikanske forskere Irvin Stewart og Donald Carstater demonstrerte at ultralyd kan brukes til å måle vanndybden ved å sende ultralydpulser og måle tiden det tar før ekkoet kommer tilbake.

4. Sokolov (1929) :

Den russiske fysikeren Sokolov brukte ultralydbølger for å oppdage feil i metall. Dette var en av de første anvendelsene av ultralyd i ikke-destruktiv testing.

5. Karl Dussik og Fritz Pohlman (1942) :

Østerrikske leger Karl Dussik og Fritz Pohlman publiserte den første artikkelen om medisinsk ultralyd, som demonstrerte bruken av ultralyd for å visualisere indre organer. De brukte en ekkoencefalografi-teknikk for å lokalisere svulster i hjernen.

6. George Ludwig og William Wild (1949) :

George Ludwig og William Wild konstruerte en prototype ultralydenhet for medisinsk diagnose og kalte den "Echograph." Denne enheten banet vei for ytterligere fremskritt innen medisinsk bildebehandling.

7. John Wild og John Reid (1951) :

John Wild og John Reid utviklet et todimensjonalt ultralydbildesystem, som ga sanntidsvisualisering av interne strukturer.

Fra denne banebrytende innsatsen gjennomgikk ultralydteknologi betydelige fremskritt, noe som førte til utviklingen av ulike teknikker, som A-modus, B-modus og Doppler-ultralyd. Disse fremskrittene gjorde ultralyd til et allsidig diagnostisk verktøy, mye brukt innen medisin, obstetrikk, kardiologi og andre felt.