Helse og Sykdom
Tørke slette markører er nyttige på mange forskjellige måter. I tillegg til å bruke dem på de tilhørende tavlene, kan du: skrive på speilene dine og andre glassflater; skriv på skrivebordet ditt skriv tjenesten miles og dato på innsiden av bilens frontrute; eller la barna pynte vinduene for ferien. Løsningsmiddelet i tørre markører vil til og med ta permanente markører fra andre overflater. Men det finnes kjemikalier i enkelte tørre markører som kan utgjøre en helserisiko, spesielt for alle som er følsomme overfor innåndingsstoffer.
Historie
Den tørre slettermarkøren er en utviklet form av den våte markøren. En våt erase-markør brukes til overheadprojektor-transparenter og ble opprinnelig brukt på tavler og andre plastlignende overflater. Tørketrykkmarkøren ble først tilbudt på markedet i 1976 av Sanford Corporation som "Expo" -markøren, ifølge informasjon gitt på Expo-nettstedet. Sanford er selskapet som også utviklet Sharpie-markøren. I 1986 ble Expo 2-markøren utgitt. Denne markøren har mindre lukt og et alkoholbasert løsningsmiddel i motsetning til den mye sterkere kjemiske, metylisobutylketonen, som finnes i den opprinnelige Expo-markøren og andre tørre markører. Methyl Isobutyl Ketone
Metyl isobutylketon (MIK) er et løsningsmiddel som brukes i gummi, harpiks, maling, lakk og lakk. Det er en fargeløs, brannfarlig væske som er moderat løselig i vann. Lukten er mye som kamfer.
Innåndingseffekter
Ifølge Miljøvernbyrået kan kortvarig eksponering for MIK irritere øynene og nesen, forårsake svakhet, hodepine, kvalme, oppkast, svimmelhet og koordineringsproblemer. Langtidseffekter er mer alvorlige og kan omfatte hodepine, kvalme, forstørret lever, brennende i øynene, tarmsmerter, svakhet og søvnløshet. Det er ikke kjent middel for langtidseffekter. Ikke bruk tørre slette markører med MIK hvis noen av bivirkningene ovenfor oppleves, og kontakt lege dersom du føler at du lider av langvarige eksponeringseffekter.
Hudbivirkninger
Hvis brukt på hud, tørre markører med metylisobutylketon kan forårsake rødhet, tørr hud og smerte. Det er ikke kjent middel for slik irritasjon. Rådfør deg med lege dersom rødhet og smerte ikke blir bedre etter at markøren er vasket eller har slått av.
Inhalasjonsfarer
Ifølge National Inhalant Prevention Coalition (NIPC) er det omtrent 100 til 125 dødsfall til innånding av misbruk hvert år. Tørkeoppløsningsmarkører med metylisobutylketon regnes som et potensielt farlig inhalasjonsmiddel. NIPC rapporterer at en inhalator avhengig av doseringsnivået kan oppleve "liten stimulering, følelse av mindre hemming eller bevissthetstab. Brukeren kan også lide av Sudden Sniffing Death Syndrome." Dette betyr at inhalatoren kan dø på første, femte eller femte bruk av et inhaleringsmiddel. Langtidseffekter inkluderer: potensielt plutselig sniffing dødssyndrom; korttidsminne tap; hørselstap; lemmer spasmer; permanent hjerneskade; beinmargskader; lever og nyre skader; og mulige føtale effekter som fosteralkohols syndrom.