Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Blod er alltid rødt: Sannheten om oksygenert vs. deoksygenert farge

Menneskelig blod er alltid rødt — aldri blått. Nyansen skifter bare med oksygenisering.

Fargegrunnlaget

  • Hemoglobin (Hb): Jern-inneholdende protein med heme-grupper.
  • Oxyhemoglobin (HbO₂): O₂ bundet → lys, skarlagen rødt (arterielt blod).
  • Deoxyhemoglobin (Hb): O₂ frigitt → mørk, maron rødt (venøst blod).

Hvorfor årer ser blå ut

  • Optisk fysikk: hud spretter lys; blå bølgelengder penetrerer mindre, reflekteres mer.
  • Venøst blod er mørk rød; kargevegg og vev filtrerer lys.
  • Kognitiv oppfatning: hjernen tolker kontrast.

Klinisk relevans

  • Pulsoksymetri: måler HbO₂/Hb-forhold via rød/IR lysabsorpsjon.
  • Cyanose: redusert Hb >5 g/dL → blått hud/slimhinner (sentral vs. perifer).
  • Blodgass: PaO₂, SaO₂, Hb-konsentrasjon.

Unntak som endrer farge

  • Karbonmonoksid-forgiftning: kirsebær-rødt (karboksyhemoglobin).
  • Methemoglobinemi: sjokolade-brun (metHb).
  • Sulfhemoglobinemi: grønnsvart.

Blodfarge er en direkte avlesning av hemoglobin-oksygeniseringstilstand.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt