Praksisen med iridologi går tilbake til begynnelsen av 1700-tallet. Det er ingen gode vitenskapelige bevis som støtter begrepene, teoriene eller praksisene til iridologi. Ingen kliniske bevis støtter effektiviteten av iridologi for terapeutiske eller diagnostiske formål, og den har blitt kritisert av det medisinske miljøet som vitenskapelig ugyldig og som kvakksalveri.
Det er ingen vitenskapelig bevis for at markeringene på iris korrelerer med noen spesifikke helsemessige forhold. Mens noen iridologer hevder at de kan diagnostisere hele pasientens medisinske tilstand ved å undersøke øynene deres, er det ingen bevis for dette.
Iridologer oppgir at iris inneholder informasjon om en pasients helse fordi iris er dannet fra det samme embryonale vevet som utvikler seg til sentralnervesystemet, som inkluderer hjernen og ryggmargen. Det er sant at iris utvikler seg fra et lignende vev som sentralnervesystemet, men det betyr ikke at den inneholder informasjon om ens helse.
Iridologi har ikke noe grunnlag i vitenskap. Det er ingen bevis for at iris kan gi noen informasjon om en persons helse. Faktisk har mange studier vist at iridologer ikke kan diagnostisere sykdommer nøyaktig ved å se på iris.