Hvordan undersøker du klinisk en pasient med ascites?

Klinisk undersøkelse av en pasient med ascites involverer en rekke fysiske undersøkelsesteknikker for å vurdere tilstedeværelse, egenskaper og underliggende årsaker til væskeansamling i bukhulen. Her er en trinn-for-trinn tilnærming til den kliniske undersøkelsen av en pasient med ascites:

1. Inspeksjon:

- Observer pasientens abdominale utseende. Se etter:

- Abdominal distensjon eller forstørrelse.

- Utbulende flanker.

- Navlefremspring eller eversion.

- Synlige abdominale årer (caput medusae).

2. Palpasjon:

- Palperer forsiktig magen med begge hender.

- Vurder for områder med ømhet, masser eller brokk.

- Se etter væskespenning (bølgelignende bevegelse kjent på den ene hånden mens du banker med den andre hånden).

- Kjenn etter tilstedeværelsen av skiftende matthet (en endring i slagtonen fra matt til trommehinne når pasienten ruller fra side til side).

3. Auskultasjon:

- Bruk et stetoskop for å lytte etter tarmlyder i alle fire kvadranter av magen.

- Vurder for tilstedeværelse av succussion-sprut (en sprutende lyd hørt over magen etter å ha ristet pasienten forsiktig fra side til side).

4. Slagverk:

- Slå abdomen systematisk, start fra en kvadrant og beveg deg med klokken.

- Identifiser områder med sløvhet (indikerer væske) og tympany (indikerer gass).

- Bestem væskebølgen (en bølgelignende svingning kjennes mens den slår i magen).

5. Ytterligere manøvrer:

- Be pasienten sette seg opp (oppreist stilling) og observere for posturale endringer i bukvæskefordelingen.

- Utfør en rektalundersøkelse for å kjenne etter eventuelle abnormiteter, masser eller ømhet.

- Vurder for andre tegn på leversykdom, som gulsott, edderkoppangiomer, palmar erytem og leverpalmer.

6. Diagnostiske tester:

- Avhengig av funnene fra den kliniske undersøkelsen, kan det være nødvendig med ytterligere diagnostiske tester, for eksempel:

- Abdominal ultralyd for å bekrefte tilstedeværelsen og vurdere egenskapene til ascites.

- Paracentese (fjerning av abdominalvæske med en nål) for å analysere væsken og bestemme årsaken.

- Blodprøver for å evaluere leverfunksjon, nyrefunksjon og elektrolyttnivåer.

Ved å utføre disse kliniske undersøkelsesteknikkene nøye, kan helsepersonell identifisere tilstedeværelsen av ascites, vurdere alvorlighetsgraden og fastslå den underliggende årsaken, og hjelpe til med passende behandling og behandling.