Hva brukes i magnetisk resonansavbildning for å kartlegge kroppsvev?

Ved magnetisk resonanstomografi (MRI) brukes radiobølger og et sterkt magnetfelt for å kartlegge kroppens vev. Magnetfeltet får protoner i kroppen til å justere seg med feltet. Når en radiobølge pulserer gjennom kroppen, absorberer protonene energi og snur rundt. Når radiobølgen er slått av, frigjør protonene den absorberte energien og går tilbake til sin opprinnelige justering, og sender ut et signal.

Styrken på det utsendte signalet avhenger av tettheten av protoner i vevet. Dette gjør at MR kan lage bilder av kroppen basert på fordelingen av protoner i forskjellige vev. Vannrikt vev, som blod og cerebrospinalvæske, vises for eksempel lyst på MR-bilder, mens fettrikt vev, som bein og muskler, virker mørkt.

MR er en allsidig bildebehandlingsteknikk som kan brukes til å studere et bredt utvalg av vev og organer i kroppen. Det er spesielt nyttig for avbildning av bløtvev, som hjernen, hjertet og nyrene. MR brukes også til å diagnostisere og overvåke en rekke medisinske tilstander, inkludert kreft, hjerneslag og hjertesykdom.