Å ha anime-karakterer som fantasivenner er et personlig fenomene uten universell dom. Psykologisk litteratur om fantasikammerater (IK) hos barn viser at de typisk er et tegn på sunn kreativitet, avansert theory of mind, og mestring – ikke patologi. Hos ungdommer og voksne gjelder de samme prinsippene:
Spør deg selv: Bergerer dette livet mitt eller krymper min verden? Sunt selvuttrykk og reelle verdenskontakter kan sameksistere. Hvis balansen tipper mot tilbaketrekning, vurder å snakke med en terapeut – ikke fordi interessen er «feil», men for å utforske hvilke uoppfylte behov den fantasimessige relasjonen fyller.