2. Memorering kan føre til utenatlæring, snarere enn konseptuell forståelse. Når elevene ganske enkelt husker begreper og definisjoner uten også å forstå de underliggende konseptene, er det mindre sannsynlig at de kan bruke kunnskapen sin i nye situasjoner eller løse problemer effektivt. Dette kan hindre deres evne til å ta informerte kliniske beslutninger og gi pasientbehandling av høy kvalitet.
3. Memorering kan gjøre det vanskelig å beholde informasjon. Det menneskelige minnet er ikke laget for å beholde store mengder informasjon i lengre perioder. Som sådan kan studenter som utelukkende er avhengige av memorering oppleve at de glemmer begrepene de har lært over tid. Dette kan gjøre det vanskelig å holde tritt med det raskt skiftende feltet innen medisin og å holde seg oppdatert med nye fremskritt.
4. Memorering kan begrense kritisk tenkning. Når studentene først og fremst fokuserer på å huske informasjon, utvikler de kanskje ikke de kritiske tenkningsferdighetene som er nødvendige for å analysere og tolke medisinske data, ta informerte beslutninger og løse komplekse kliniske problemer. Dette kan føre til redusert kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen.
5. Memorering kan være mindre effektivt enn andre læringsmetoder. Det er mer effektive og effektive måter å lære medisinske termer enn memorering. For eksempel kan studenter lære medisinske termer ved å assosiere dem med kjente ord eller gjenstander, ved å bruke flashcards eller mnemoniske enheter, eller ved å lage konseptkart. Disse metodene kan hjelpe elevene til å bedre forstå begrepene de lærer og til å beholde dem mer effektivt.