En strekkode består av en serie parallelle linjer med varierende bredde. Bredden på hver linje representerer et binært siffer (bit). Mønsteret av linjer leses av en strekkodeskanner, som konverterer dataene til et digitalt format som kan behandles av en datamaskin.
Det finnes mange forskjellige typer strekkoder, men den vanligste er Universal Product Code (UPC). UPC-strekkoder brukes på produkter som selges i butikker. De består av 12 sifre:
* Det første sifferet er et tall som identifiserer produkttypen.
* De neste fem sifrene identifiserer produsenten av produktet.
* De neste fem sifrene identifiserer det spesifikke produktet.
* Det siste sifferet er et kontrollsiffer som brukes til å bekrefte nøyaktigheten til strekkoden.
Strekkoder er en praktisk og effektiv måte å representere data på. De brukes i en lang rekke applikasjoner, og bruken av dem vil sannsynligvis fortsette å vokse i fremtiden.
Her er noen av fordelene med å bruke strekkoder:
* Hastighet: Strekkoder kan leses raskt og nøyaktig av strekkodeskannere. Dette kan spare tid i lagerstyring og utsjekking.
* Nøyaktighet: Strekkoder er en svært nøyaktig måte å representere data på. Dette er viktig i applikasjoner der nøyaktighet er kritisk, som for eksempel lagerstyring og medisinske journaler.
* Allsidighet: Strekkoder kan brukes på en lang rekke overflater, inkludert papir, metall og plast. Dette gjør dem egnet for et bredt spekter av bruksområder.
* Holdbarhet: Strekkoder er slitesterke og tåler slitasje. Dette er viktig i applikasjoner der strekkodene vil bli utsatt for tøffe forhold, for eksempel i produksjon og frakt.
Samlet sett er strekkoder et verdifullt verktøy for bedrifter og organisasjoner av alle størrelser. De kan spare tid, penger og forbedre nøyaktigheten.