Dette betyr at kodere bør bruke den mest spesifikke koden som nøyaktig beskriver pasientens tilstand eller prosedyre. For eksempel, i stedet for å kode en pasients diagnose som «hodepine», bør koderen bruke en mer spesifikk kode som «migrenehodepine» eller «spenningshodepine».
Ved å være så spesifikke som mulig kan kodere bidra til at pasientene får riktig refusjon for medisinsk behandling. De kan også bidra til å forbedre kvaliteten på medisinske data, som kan brukes til forskning og til å spore pasientutfall.
Nevro Lingvistisk Programmering
Hva er forskjellen mellom oversettelse og tanscription?