Hvorfor kalles vanlig saltvann

Begrepet "normal saltvann" kommer fra begrepet "normalitet", som var en eldre måleenhet for konsentrasjon i kjemi. En normal løsning er en som inneholder en ekvivalent oppløst stoff per liter løsning. Når det gjelder natriumklorid (NaCl), er ekvivalentvekten lik molekylvekten delt på valensen (ladningen) til ionet. For NaCl er molekylvekten 58,44 g/mol og valensen 1. Derfor er ekvivalentvekten av NaCl 58,44 g/mol / 1 =58,44 g/mol.

En vanlig saltløsning inneholder 1 ekvivalent NaCl per liter løsning. Det betyr at den inneholder 58,44 gram NaCl oppløst i 1 liter vann. Konsentrasjonen av normalt saltvann uttrykkes ofte som en prosentandel av vekt/volum (w/v), som i dette tilfellet er 0,9 % (58,44 g / 6000 ml * 100). Derfor er vanlig saltvann også kjent som 0,9 % saltvann.

Begrepet "normalt saltvann" brukes ofte om hverandre med "fysiologisk saltvann" eller "isotonisk saltvann". Fysiologisk saltvann er en løsning som har et lignende osmotisk trykk som menneskeblod, som er rundt 7,4 atm. Isotonisk saltvann er en løsning som har samme osmotiske trykk som en bestemt væske eller vev. I sammenheng med medisinsk bruk refererer "normalt saltvann" og "fysiologisk saltvann" generelt til den samme løsningen, som er en 0,9 % vekt/volum natriumkloridløsning.