1. Irritasjon i luftveiene: Ozon irriterer direkte vevet i luftveiene, inkludert luftrøret og bronkiene. Denne irritasjonen kan føre til at luftveiene blir betente og hovne, innsnevre passasjene og gjøre det vanskeligere for luft å strømme inn og ut av lungene.
2. Astma og KOLS-forverring: Personer med allerede eksisterende luftveislidelser, som astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), er spesielt sårbare for effektene av høye ozonnivåer. Eksponering for ozon kan utløse astmaanfall og forverre symptomene hos personer med KOLS, noe som gjør det vanskeligere for dem å puste.
3. Økte luftveissymptomer: Personer som utsettes for høye nivåer av ozon kan oppleve ulike luftveissymptomer, inkludert hoste, tungpustethet, kortpustethet og tetthet i brystet. Disse symptomene kan variere fra mildt ubehag til alvorlig pustebesvær, avhengig av individets følsomhet og ozonkonsentrasjonen.
4. Svekket lungefunksjon: Langvarig eksponering for høye ozonnivåer kan føre til en nedgang i lungefunksjonen, og redusere lungenes evne til å utveksle oksygen og karbondioksid effektivt. Dette kan forårsake kortpustethet og begrense en persons fysiske aktivitet og treningstoleranse.
5. Økt mottakelighet for luftveisinfeksjoner: Ozoneksponering kan svekke kroppens forsvarsmekanismer i luftveiene, noe som gjør individer mer utsatt for luftveisinfeksjoner, som lungebetennelse og bronkitt.
6. Kardiovaskulære effekter: Mens de primært påvirker luftveiene, kan høye ozonnivåer også ha indirekte effekter på det kardiovaskulære systemet. Ozoneksponering har vært knyttet til økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og andre kardiovaskulære hendelser.
7. Øyeirritasjon: I tillegg til åndedrettseffekter, kan ozon irritere øynene, forårsake brennende følelser, tårer og rødhet.
Det er viktig å merke seg at effekten av ozon på pusten kan variere avhengig av faktorer som individets generelle helse, alder og varighet og intensitet av ozoneksponering. Personer som bor i områder med høye ozonnivåer eller som driver utendørsaktiviteter i forurensede miljøer bør ta forholdsregler for å minimere eksponeringen og beskytte luftveiene.