1. Filtrering:
- Nyrene filtrerer kontinuerlig avfallsprodukter, overflødig vann og elektrolytter fra blodet for å danne et filtrat som kalles urin.
– Denne filtreringsprosessen skjer i de mikroskopiske filtreringsenhetene i nyrene som kalles nefroner.
2. Reabsorpsjon:
- Når filtratet beveger seg gjennom nefronene, blir essensielle stoffer, som vann, glukose, aminosyrer og andre vitale molekyler, reabsorbert tilbake i blodet.
3. Sekresjon:
- I tillegg til reabsorpsjon, kan nefronene også aktivt skille ut visse stoffer, som medikamenter, giftstoffer og overflødige ioner, inn i filtratet, noe som ytterligere modifiserer sammensetningen.
4. Konsentrasjon:
– Det gjenværende filtratet, som nå er mer konsentrert, beveger seg inn i oppsamlingskanalene til nyrene.
– I samlekanalene skjer det ytterligere vannreabsorpsjon, og urinen blir mer konsentrert, avhengig av kroppens hydreringsstatus og andre reguleringsmekanismer.
5. Lagring og eliminering:
– Den konsentrerte urinen renner gjennom urinlederne og inn i urinblæren, som fungerer som et lagringsorgan.
- Når blæren når en viss kapasitet, signaliserer strekkreseptorer hjernen, og utløser trangen til å urinere.
- Under vannlating trekker blæren seg sammen mens lukkemusklene slapper av, slik at urinen kan drives ut av kroppen gjennom urinrøret.
Derfor er urinproduksjon og -eliminering ikke kontinuerlige prosesser, men involverer snarere flere stadier av filtrering, reabsorpsjon, sekresjon, konsentrasjon og lagring før urinen til slutt elimineres fra kroppen.