1. Tyngekraft :Urinlederne er plassert i en nedadgående skråning fra nyrene til urinblæren. Dette gjør at urin kan strømme ned urinlederne ved hjelp av tyngdekraften, assistert av tyngdekraften som trekker urinen nedover.
2. Peristaltikk :Urinlederne har en muskelstruktur som gjennomgår peristaltiske sammentrekninger. Peristaltikk er en koordinert bølgelignende bevegelse av muskler som driver urinen langs urinlederne. Disse sammentrekningene starter fra nyren og beveger seg mot blæren, og skaper en skyvekraft som hjelper til med å flytte urinen nedover.
3. Ureteralventiler :Urinlederne inneholder klafflignende klaffer som kalles ureterklaffene eller ventilene til Huschke. Disse ventilene hindrer tilbakestrømning av urin fra blæren til urinlederne. Når urinen renner nedover urinlederne, presser urinens trykk ventilene åpne, slik at urinen kan passere gjennom. Når urinen passerer, lukkes ventilene igjen, og forhindrer tilbakestrømning.
4. Smal lumen :Urinlederne har en smal lumen, eller indre diameter, som bidrar til å opprettholde trykket inne i urinlederne. Denne trykkgradienten, kombinert med de peristaltiske sammentrekningene, letter strømmen av urin nedover.
5. Nyretrykk :Nyrene produserer kontinuerlig urin, som skaper trykk i nyrebekkenet (den utvidede øvre delen av urinlederne). Dette trykket bidrar også til nedadgående urinstrøm.
Samlet sett gjør kombinasjonen av tyngdekraft, peristaltikk, urinrørsklaffer, et smalt lumen og nyretrykk det mulig for urin å strømme effektivt fra nyrene nedover urinlederne og inn i urinblæren.