Formspråket dateres tilbake til det mellomengelske ordet bitt, som kan bety både «å bite» og «å ta tak i». På 1500-tallet ble formspråket brukt for å beskrive en person som ble bitt av en slange, som ble antatt å forårsake «kjærlighetsfeber» eller «kjærlighetsgalskap». På 1800-tallet hadde formspråket fått sin nåværende betydning av «å bli inspirert eller begeistret for noe».
Hvis du for eksempel sier «jeg ble bitt av reisefeilen», betyr det at du har et sterkt ønske om å reise verden rundt.