For å fastslå faktisk årsak bruker domstoler vanligvis "men-for"-testen. Etter denne testen anses saksøktes handlinger å være årsaken faktisk til saksøkers skade dersom skaden ikke ville ha skjedd uten for saksøktes handlinger. Med andre ord, hvis tiltaltes handlinger ble fjernet fra scenariet, ville ikke skaden ha skjedd.
Vurder for eksempel et tilfelle der en sjåfør kjører på rødt lys og kolliderer med en annen bil, noe som resulterer i skader på passasjerene i den andre bilen. I dette tilfellet vil sjåførens handlinger (å kjøre på rødt lys) bli ansett som årsaken til passasjerenes skader fordi skadene ikke ville ha oppstått hvis sjåføren hadde adlydt trafikksignalet.
Det er viktig å merke seg at årsaken faktisk kun fokuserer på den faktiske sammenhengen mellom tiltaltes handlinger og skaden, uten å ta hensyn til noen inngripende faktorer eller tiltaltes hensikt. Å fastslå årsak er faktisk en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for å holde en saksøkt ansvarlig; tilleggselementer, som aktsomhetsplikt og pliktbrudd, må også bevises for å etablere juridisk ansvar.