Redusert etterspørsel etter arbeidskraft :
– Pesten forårsaket utbredt sykdom og død, noe som førte til en betydelig nedgang i byens befolkning. Med færre mennesker i live for å konsumere varer og tjenester, falt etterspørselen etter arbeidskraft på tvers av mange bransjer.
Nedleggelse av virksomheter :
– Mange virksomheter ble tvunget til å stenge eller redusere virksomheten betydelig på grunn av pestens innvirkning på arbeidsstyrken. Handelsfolk, kjøpmenn, forhandlere og håndverkere var blant dem som ble berørt av jobbene.
Økt arbeidsledighet :
– Med bedrifter som stengte eller trapper ned, økte arbeidsledigheten. Mange arbeidere ble stående uten jobb og møtte alvorlige økonomiske vanskeligheter.
Migrasjon og flytting :
– Noen enkeltpersoner søkte muligheter på landsbygda eller andre mindre berørte områder, i håp om å slippe unna pesten og finne arbeid der. Dette førte til en migrasjon av arbeidere bort fra London.
Endringer i arbeidsordninger :
– For å dempe spredningen av pesten, tok bedrifter som holdt åpent ofte i bruk nye arbeidsordninger, som redusert arbeidstid, økt avhengighet av lærlinger og alternativer for å jobbe hjemmefra når det var mulig.
Økonomisk innvirkning :
– Pestens forstyrrelse av økonomien og tap av arbeidsplasser førte til en nedgang i handel, handel og generell økonomisk aktivitet. Dette medførte økonomisk belastning for både bedrifter og enkeltpersoner.
Hjelpeinnsats :
– Regjeringen og veldedige organisasjoner iverksatte ulike hjelpetiltak for å hjelpe de som ble rammet av pesten. Dette inkluderte å gi mat, husly og økonomisk støtte til personer som mistet jobben og ikke var i stand til å tjene til livets opphold.
Den store pesten i 1665 brakte derfor betydelige endringer i arbeidsstyrken og økonomien, noe som resulterte i omfattende tap av jobber, nedleggelser av virksomheter og dyp sosial og økonomisk nød for mange mennesker i London og regionen rundt.