1. Strøm og kontroll :Voldtektsmenn kan forsøke å kontakte ofre for å opprettholde en følelse av makt og kontroll over dem. Ved å nå ut forsterker de offerets frykt og sårbarhet og hevder sin dominans.
2. Grooming :Noen voldtektsmenn engasjerer seg i pleieadferd, som innebærer å bygge tillit og forhold til ofrene før de overfaller dem. Etter overfallet kan de fortsette denne oppførselen og prøve å manipulere eller tvinge ofrene til ytterligere interaksjoner eller taushet.
3. Trusler :Voldtektsmenn kan kontakte ofre for å skremme og stoppe dem fra å rapportere overfallet eller søke hjelp. Ved å true eller trakassere ofre prøver de å hindre dem i å si fra og søke rettferdighet.
4. Behov for nedleggelse :I noen tilfeller kan voldtektsmenn nå ut til ofrene for å søke avslutning eller en følelse av oppløsning. De kan føle et behov for å rettferdiggjøre handlingene sine eller søke en form for bekreftelse eller tilgivelse fra ofrene.
5. Psykiske helseproblemer :Voldtektsmenn kan ha underliggende psykiske helseproblemer, for eksempel personlighetsforstyrrelser, som bidrar til oppførselen deres. Disse problemene kan føre til mangel på empati og manglende evne til å forstå skaden de har forårsaket, og motivere dem til å nå ut til ofrene.
6. Mangel på anger :Noen voldtektsmenn føler kanskje ikke anger eller skyldfølelse for sine handlinger og tror virkelig at de ikke har gjort noe galt. De kan nå ut til ofre uten forståelse for traumet de har påført.
7. Nysgjerrighet :I sjeldne tilfeller kan voldtektsmenn kontakte ofre av nysgjerrighet på deres følelsesmessige tilstand eller reaksjon på overfallet. De vil kanskje måle virkningen av handlingene deres eller prøve å forstå offerets perspektiv.
Det er viktig å forstå at uavhengig av årsakene, er det uakseptabelt å kontakte ofre etter et overfall og traumatiserer dem ytterligere. Det er avgjørende for ofre å søke støtte, rapportere overgrepet til myndighetene og ta nødvendige skritt for å beskytte seg mot ytterligere skade.