1. Genetiske årsaker:Visse genetiske lidelser, som amelogenesis imperfecta, kan forårsake defekter i dannelsen og mineraliseringen av emalje. Mutasjoner i spesifikke gener involvert i emaljeutvikling kan føre til ufullstendig eller unormal dannelse.
2. Utviklingsavvik:Forstyrrelser under embryonal utvikling, som underernæring, infeksjoner (f.eks. røde hunder), traumer eller visse medisiner tatt av moren under svangerskapet, kan påvirke riktig utvikling av tenner, inkludert emaljedannelse.
3. Systemiske sykdommer:Noen systemiske sykdommer eller medisinske tilstander kan påvirke utviklingen av tenner. For eksempel kan cøliaki, en immunreaksjon mot gluten, forstyrre absorpsjonen av essensielle næringsstoffer, noe som fører til emaljefeil.
4. Ernæringsmangler:Utilstrekkelig inntak av visse næringsstoffer under tannutvikling, spesielt kalsium, fosfor og vitamin D, kan føre til emaljehypoplasi. Disse næringsstoffene er avgjørende for mineralisering og styrking av emaljen.
5. Visse medisiner:Eksponering for enkelte medisiner, for eksempel tetracyklinantibiotika under tannutvikling, kan føre til emaljefeil. Tetracyklin kan binde seg til kalsium i utviklende tenner, forårsake misfarging og svekkelse av emaljen.
6. Miljøfaktorer:Eksponering for miljøgifter, som høye nivåer av fluor under tannutvikling, kan også påvirke emaljedannelsen. For mye fluor kan forårsake fluorose, noe som fører til endringer i utseende og kvalitet på emaljen.
Det er viktig å merke seg at selv om disse faktorene kan bidra til emaljehypoplasi, er ikke alle tilfeller assosiert med en spesifikk identifiserbar årsak. Tilstanden kan variere i alvorlighetsgrad, og omfanget av emaljepåvirkning kan påvirke utseendet og følsomheten til tennene.