Hva er historien bak ordet gingivitt?

Ordet "gingivitt" kommer fra det greske ordet "gingiva", som betyr "gummi", og det latinske suffikset "-itis", som betyr "betennelse". Begrepet "gingivitt" ble først brukt på 1500-tallet av den franske kirurgen Ambroise Paré for å beskrive betennelsen i tannkjøttet.

Gingivitt er en vanlig tannkjøttsykdom som er forårsaket av bakterier som bygger seg opp på tennene og tannkjøttet. Denne bakterien kan føre til at tannkjøttet blir rødt, hovent og ømt, og kan også føre til blødning. Gingivitt er ofte en mild tilstand som kan behandles med god munnhygiene, som å pusse og bruke tanntråd regelmessig. Men hvis den ikke behandles, kan gingivitt føre til mer alvorlige tannkjøttsykdommer, som periodontitt.

Gingivitt har eksistert i tusenvis av år, og har blitt dokumentert i eldgamle tekster fra Kina, India og Egypt. I middelalderen ble tannkjøttbetennelse antatt å være forårsaket av en rekke ting, inkludert dårlig kosthold, stress og til og med hekseri. Det var imidlertid først på 1800-tallet at den sanne årsaken til gingivitt ble oppdaget å være bakterier.

I dag er gingivitt et vanlig problem som rammer mennesker i alle aldre. Det er imidlertid en sykdom som kan forebygges som enkelt kan behandles med god munnhygiene.