1. Prolaktin og oksytocin:Hormonene prolaktin og oksytocin spiller avgjørende roller i henholdsvis melkeproduksjon og utstøting. Prolaktin stimulerer melkekjertlene til å produsere melk, mens oksytocin utløser sammentrekning av musklene rundt melkegangene, noe som fører til melkestøt under amming. Mellom ammeøktene reduseres prolaktin- og oksytocinnivåene, noe som resulterer i redusert melkeproduksjon og lavere sannsynlighet for lekkasje.
2. Melkeutstøtningsrefleks:Melkeutstøtningsrefleksen, også kjent som sviktende refleks, utløses ved å suge et spedbarn eller brystpumpestimulering. Denne refleksen forårsaker sammentrekning av musklene rundt melkekanalene, noe som fører til flyt av melk fra brystet. Når spedbarnet slutter å die eller stimuleringen opphører, avtar refleksen, og melkestrømmen stopper, noe som minimerer risikoen for konstant lekkasje.
3. Sphincter Muscles:Brystene inneholder sphincter muskler som omgir melkegangene. Disse musklene fungerer som ventiler, holder melkekanalene lukket og forhindrer melkelekkasje når melkeutstøtningsrefleksen ikke er aktivert.
4. Brystvev:Selve brystvevet gir strukturell støtte og kompresjon, bidrar til å opprettholde integriteten til melkekanalene og forhindrer utilsiktet melkelekkasje.
5. Amme-BH:Mange ammende mødre bruker amme-BH, som gir ekstra støtte og hjelper til med å holde brystene på plass, og reduserer sannsynligheten for lekkasje.
Det er viktig å merke seg at sporadisk mindre lekkasje fortsatt kan forekomme, spesielt i de tidlige stadiene av amming når melkeproduksjonen fortsatt er i ferd med å etablere seg eller som svar på hormonelle svingninger. Mekanismene nevnt ovenfor forhindrer imidlertid generelt konstant og overdreven lekkasje hos ammende mødre.