Grunner til at selvmord kanskje ikke alltid anses som egoistisk:
Psykiske helseutfordringer:Selvmord er ofte knyttet til psykiske helsetilstander som depresjon, angst og bipolar lidelse. Disse personene kan oppleve intens følelsesmessig smerte og oppfatte selvmord som en måte å unnslippe lidelsen. Handlingene deres er ikke drevet av egoisme, men av nøden de opplever.
Tap av håp:Folk som vurderer selvmord føler seg ofte overveldet og håpløse. De kan ha mistet troen på deres evne til å forbedre situasjonen eller se positive alternativer. I slike tilstander av fortvilelse kan individer se på selvmord som den eneste måten å få slutt på smerten.
Selvbebreidelse og skam:Personer som vurderer selvmord kan også oppleve selvbebreidelse og skam. De kan føle at de er en byrde for andre eller har mislyktes på en eller annen måte. Denne internaliserte lidelsen kan bidra til oppfatningen av selvmord som et middel til å frigjøre seg selv og sine kjære fra opplevde byrder.
Mangel på støtte og ressurser:Fraværet av tilstrekkelig psykisk helsestøtte og ressurser kan forsterke følelsen av isolasjon og fortvilelse som individer som vurderer selvmord kan oppleve. Hvis de ikke føler seg forstått, støttet eller har tilgang til effektive behandlingsalternativer, kan de føle at de ikke har noe annet valg.
Det er viktig å nærme seg diskusjoner om selvmord med empati og forståelse, med erkjennelse av kompleksiteten i psykiske helseutfordringer og den enkeltes sinnstilstand. I stedet for å stemple selvmord som egoistisk, bør samfunnet fokusere på å gi bedre psykisk helsestøtte, forbedre offentlig bevissthet og redusere stigmaet knyttet til selvmord for å hjelpe individer i nød med å finne alternative løsninger og gjenvinne håpet.