Dysfunksjon av immunsystemet: UC er en autoimmun lidelse, som betyr at immunsystemet feilaktig angriper kroppens eget vev. Ved UC reagerer immunsystemet uhensiktsmessig på tilstedeværelsen av normale tarmbakterier, noe som fører til betennelse og skade på tykktarmen.
Genetiske faktorer: Genetikk spiller en rolle i utviklingen av UC. Barn med en familiehistorie med UC eller andre inflammatoriske tarmsykdommer (IBD), som Crohns sykdom, er mer sannsynlig å utvikle tilstanden. Men å ha en genetisk disposisjon garanterer ikke at et barn vil utvikle UC.
Miljøfaktorer: Visse miljøfaktorer kan utløse UC eller bidra til utviklingen. Disse inkluderer infeksjoner (som Salmonella eller Campylobacter), visse medisiner (som ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler eller antibiotika), og muligens diett (selv om spesifikke dietttriggere for UC ikke er godt etablert).
Dysbiose: En ubalanse i tarmmikrobiota (dysbiose) har vært assosiert med utviklingen av UC. Tarmmikrobiota refererer til trillioner av bakterier, virus og andre mikroorganismer som lever i tarmen. Endringer i sammensetningen eller funksjonen til disse mikroorganismene kan forstyrre den normale immunresponsen og bidra til utviklingen av UC.
Dysfunksjon av epitelbarriere: Epitelbarrieren, som kler tykktarmen, spiller en avgjørende rolle for å beskytte kroppen mot skadelige stoffer i tarmen. Dysfunksjon eller skade på denne barrieren kan tillate skadelige stoffer å trenge inn i tykktarmen, og utløse en immunrespons og betennelse.
Det er viktig å merke seg at UC er en kompleks sykdom og de eksakte mekanismene som fører til utviklingen er ikke fullt ut forstått. Forskere fortsetter å studere samspillet mellom genetiske, immune, miljømessige og andre faktorer for å få en bedre forståelse av årsakene til UC hos barn.