De som støtter strengere straffer hevder at barnemishandling er en alvorlig forbrytelse som kan forårsake alvorlig fysisk, følelsesmessig og psykisk skade på ofrene. De hevder at strengere straff kan avskrekke potensielle overgripere, beskytte sårbare barn og gi rettferdighet til ofre og deres familier. Hardere straffer kan også sende et samfunnsmessig budskap om at barnemishandling ikke tolereres og må straffes deretter. I tillegg hevder noen at obligatoriske minimumsstraff for visse overgrep mot barn kan bidra til å sikre konsistens og rettferdighet i rettssystemet.
Motstandere av strengere straff for overgrep mot barn hevder at slike tiltak kanskje ikke effektivt forhindrer eller adresserer de underliggende årsakene til overgrep, som fattigdom, psykiske helseproblemer og rusmisbruk. I tillegg hevder de at altfor strenge straffer kan føre til overbefolkning i fengslene og legge en belastning på strafferettssystemet. Noen argumenterer også for at fokuset bør være på rehabilitering, støttetjenester og intervensjonsprogrammer for å forhindre overgrep mot barn og adressere de grunnleggende årsakene i stedet for kun å stole på straff.
De potensielle konsekvensene av strengere straffer krever også nøye vurdering. Hardere straff kan føre til økt mistillit og spenning mellom visse samfunn og rettshåndhevelse, noe som påvirker evnen til å håndtere overgrep mot barn effektivt.
Til syvende og sist innebærer avgjørelsen av om det bør være strengere straffer for barnemisbrukere en avveining av ulike samfunnsverdier, inkludert beskyttelse av barns velferd, sikring av rettferdighet, adressering av underliggende årsaker til overgrep og den generelle effektiviteten og rettferdigheten til strafferettssystemet.