Hevn eller tross: I tilfeller der forholdet har blitt anstrengt eller brutt sammen, kan en ektefelle komme med falske påstander som en måte å hevne seg på eller forårsake følelsesmessig skade på den andre personen.
Kontroll- og strømdynamikk: Hvis det er en maktubalanse eller kontrollproblemer i forholdet, kan en ektefelle bruke falske anklager som et middel til å få kontroll eller manipulere situasjonen.
Psykiske helseproblemer: Falske påstander kan være et symptom på underliggende psykiske problemer eller psykiske plager. Noen tilstander som personlighetsforstyrrelser eller vrangforestillinger kan føre til at individer oppfatter hendelser annerledes og tror feilaktig på overgrepet.
Økonomiske og juridiske motiver: I noen tilfeller kan ektefeller ty til falske anklager under separasjon, skilsmisse eller barnefordelingstvister for å få en juridisk fordel eller økonomisk innflytelse i forhandlinger.
Feiltolkning av handlinger eller atferd: Noen ganger kan det være misforståelser eller feilkommunikasjoner i et forhold, noe som fører til at en ektefelle oppfatter visse atferder som overgrep når de ikke var ment som sådan.
Tvang eller påvirkning: En ektefelle kan bli påvirket eller tvunget av eksterne parter, for eksempel venner, familiemedlemmer eller juridiske rådgivere, til å komme med falske anklager.
Det er viktig å merke seg at på samme måte som misbruk kan være vanskelig å oppdage, kan falske påstander også være utfordrende å bekrefte. Hvis det fremsettes falske påstander, bør ektefellen som er anklaget for overgrep søke juridisk og faglig råd for å håndtere situasjonen og beskytte seg selv. Både emosjonell og juridisk støtte kan være avgjørende under slike vanskelige omstendigheter.