1. Effekter på sentralnervesystemet: Etanol virker først og fremst på sentralnervesystemet (CNS), som består av hjernen og ryggmargen. Det forsterker den hemmende nevrotransmitteren gamma-aminosmørsyre (GABA) og reduserer aktiviteten til eksitatoriske nevrotransmittere som glutamat. Denne ubalansen forskyver hjernen mot hemming, undertrykker visse nevrale veier og resulterer i forskjellige endringer i persepsjon, atferd og koordinasjon.
2. Svekket kognisjon og dømmekraft: Med økende alkoholnivå i blodet påvirker alkohol hjernebarken, den delen av hjernen som er ansvarlig for funksjoner på høyere nivå som resonnement, dømmekraft og beslutningstaking. Dette kan føre til svekket dømmekraft og en følelse av eufori eller reduserte hemninger, noe som kan bidra til risikoatferd.
3. Motoriske ferdigheter: Alkohol påvirker lillehjernen, som styrer balanse og koordinasjon. Selv ved lavere promillenivåer kan evnen til å utføre presise motoriske oppgaver som å gå og kjøre, bli kompromittert.
4. Kvalme og oppkast: Etanol kan irritere mageslimhinnen, og føre til kvalme og oppkast hos enkelte individer. Dette er spesielt vanlig når du drikker store mengder alkohol eller inntar det på tom mage.
5. Alkoholmetabolisme og toksisitet: Leveren er primært ansvarlig for å metabolisere (bryte ned) alkohol. Når alkoholforbruket overstiger leverens prosesseringskapasitet, øker alkoholnivået i blodet, noe som fører til rus. Videre kan alkohol produsere giftige stoffer under stoffskiftet, som acetaldehyd, noe som bidrar til de negative effektene av overdreven drikking.
6. Søvnforstyrrelser: Alkohol kan i utgangspunktet virke beroligende, slik at man lettere sovner. Det kan imidlertid forstyrre søvnmønsteret senere på natten, og føre til urolig og forstyrret søvn.
Det er viktig å merke seg at individuell følsomhet for alkohol og dens effekter kan variere mye, påvirket av faktorer som kjønn, alder, kroppsvekt, drikkeopplevelse og tilstedeværelsen av underliggende medisinske tilstander. Ansvarlig og moderat alkoholforbruk anbefales generelt for å minimere potensielle helserisikoer.