Helse og Sykdom
Svekket beslutningstaking: Alkohol påvirker hjernens beslutningssentre, noe som gjør individer mer sannsynlig å engasjere seg i risikofylt atferd, inkludert kjøring i påvirket tilstand.
Visjon og oppfatning: Alkohol svekker syn, dybdeoppfatning og perifert syn, noe som gjør det vanskelig for sjåfører å se fotgjengere, syklister og andre kjøretøy.
Reaksjonstid: Alkohol reduserer reaksjonstiden, noe som gjør det vanskeligere for sjåfører å reagere på plutselige endringer eller uventede situasjoner på veien.
Tap av koordinering: Alkohol påvirker muskelkoordinasjonen, noe som fører til problemer med styring, bremsing og balanse for passasjerene.
Tretthet: Alkohol kan forårsake døsighet, redusere årvåkenhet og øke tretthet, noe som kan føre til redusert kjøreytelse og økt ulykkesrisiko.
Risikotakende atferd: Alkoholforbruk kan føre til en reduksjon i hemninger og økt impulsivitet, noe som gjør enkeltpersoner mer sannsynlig å ta risiko mens de kjører kjøretøy eller er passasjerer.
Døsig kjøring: Alkohol kan forverre effekten av søvnmangel, noe som fører til økt tretthet og redusert årvåkenhet, som ligner på effekten av døsig kjøring.
Vold: Alkohol kan forsterke følelser, og føre til økt aggresjon og konflikt blant passasjerer i kjøretøyet.
Utrygg atferd: Alkohol svekker dømmekraften, noe som fører til utrygg atferd, for eksempel distrahert kjøring, fartsovertredelse eller ulydighet mot trafikkloven.
Disse faktorene til sammen øker risikoen for trafikkulykker, skader og dødsfall for den berørte personen, passasjerer og andre trafikanter.