Den biomedisinske modellen fokuserer på diagnostisering og behandling av spesifikke sykdommer, snarere enn på å fremme generell helse og velvære. Denne tilnærmingen har ført til mange fremskritt innen medisinsk teknologi og behandlinger, som antibiotika, kirurgi og organtransplantasjon. Den har imidlertid også blitt kritisert for å være for snever i sitt fokus, og for å ignorere livsstils- og miljøfaktorers rolle i helse og sykdom.
Noen av hovedtrekkene til den biomedisinske modellen inkluderer:
* Vekten på diagnose og behandling av sykdom. Den biomedisinske modellen er fokusert på å finne årsaken til en sykdom og deretter behandle denne årsaken. Denne tilnærmingen er basert på ideen om at kroppen er en maskin, og at sykdom er forårsaket av funksjonsfeil i en eller flere av kroppens deler.
* Tilhengen av teknologi. Den biomedisinske modellen er sterkt avhengig av teknologi for å diagnostisere og behandle sykdom. Denne teknologien inkluderer medisinsk bildebehandling, laboratorietester og kirurgi.
* Legens rolle. Legen er den sentrale figuren i den biomedisinske modellen. Leger er ansvarlige for å diagnostisere og behandle sykdom, og for å informere pasienter om deres helse.
Den biomedisinske modellen har vært vellykket i å redusere forekomsten og alvorlighetsgraden av mange sykdommer. Den har imidlertid også blitt kritisert for å være for snever i sitt fokus, og for å ignorere livsstils- og miljøfaktorers rolle i helse og sykdom.
De siste årene har det vært en økende interesse for alternative tilnærminger til helsetjenester, som holistisk medisin, tradisjonell kinesisk medisin og naturmedisin. Disse tilnærmingene tar et mer helhetlig syn på helse og velvære, og fokuserer på å fremme generell helse i stedet for bare å behandle sykdom.